Still Counting

Enkelte ting irriterer meg mer enn andre. Jeg irriterer meg for eksempel svært lite over lang kø ved kassa i butikker, merkelig nok, men irriterer meg desto mer over folk som er irritert på den lange køen og som gir sitt uttrykk for det. 

Men det er ikke køer ved kasser, folk som irriterer seg over køer ved kasser, mugg på leverpostei eller dårlige åpne/lukke-patenter på chilinøttposer som jeg skal greie ut om i dette innlegget. For det som irriterer meg fantastisk mye, jeg kan nesten si mest av alt, er ting som er halvhjertet utført. Altså; ting som kunne vært utført på en svært tilfredsstillende måte dersom det hadde blitt lagt ned en innsats.

Jeg er en perfeksjonist, det er ingen hemmelighet, og det er ingen løgn. Ting skal gjøres på en ordentlig måte, og det skal aller helst gjøres og/eller utføres på en best mulig måte. Derfor blir jeg helvetes furt når jeg har gledet meg til noe, og det overhodet ikke holder mål. Jeg har to opplevelser på det feltet som stikker seg ut på en slik måte at jeg vil klage min nød gjennom dette medie bloggen min utelukkende er til for. 

#1: Konsert med The September When i Spektrum. Hadde alle muligheter for å være en knallkonsert, men en inkompotent og høyst sannsynlig lightergassmisbrukende heroinist av en lydmann, samt et helt vannvittig dårlig låtsett klarte å gjøre konserten til tidenes lavmål hva gjelder konserter for meg. 

#2: Dette er det jeg om dagen irriterer meg mest over, og det er også særdeles nerdete. Call of Duty: Black Ops. At det går an. Seriøst. Her sprenges inkompetensskalaen for min del hva gjelder dårlig utførelse og giddeløshet. Etter MW2 bestemte Activision seg for å bytte ut IW med Trechyard; det var en schmell. En scvheeer schmell! Man er tilbake på CoD 3 grafikk, en multiplayerdel som suger armhulesvette, særdeles fordi hitmarkingen overhodet ikke fungerer, samt et matchoppsett som er svakere enn noe annet jeg har sett på lenge. Ikke har de en patch på gang for å nerfe dritten heller. Det eneste som er positivt med dette, er at jeg har fått en gjennstand jeg kan referere til når det gjelder alt jeg hater ved inkompetent utførelse av arbeid.

Såh, da fikk man en utblåsning av det. Det skal uansett ikke spilles mer av meg, å ta fem bensodazepam for så å løpe halvmaraton kommer før på lista over things to do. 

Dogs

Da var vi tilbake for en stakket stund, etter storstilt mas fra en(sannsynligvis min eneste) fast leser som ville ha tilbake litt av galskapen jeg startet med innledningsvis. Vel, Kasper, din fordømte kødd, hvis du tror at jeg er et uutømmelig oppkomme av vitterlige poenger og utenkte tanker, og skriver på kommando, da tar du faen meg feil! Du har bare kjempeflaks at jeg tilfeldigvis oppdaterer bloggen min i dag. Fucker!

Da jeg anser meg ferdig med den innledende hetsen, så føler jeg at jeg kan starte med et ordentlig innlegg. Dagens emne er.... Sant å si så har jeg ikke tenkt på noe spesielt; det vil si, jeg har en ny hypotese om verdensrommet (slik jeg så ofte har), men jeg er redd for at jeg kanskje har dratt denne bloggen over til det mer kjedsommelige gjennom mine refleksjoner og lite syke tanker. Så idag tenker jeg vi skal få rettet på dette! 

Dagens tema er: Hvorfor lukter bikkjer dritt? (Først av alt vil jeg klargjøre et par ting: 1. Jeg mener ikke at hunder lukter avføring, jeg mener at de lukter søppeldynge. 2. Jeg er ingen hundeperson, begrunnet i at hunder er dine beste venner helt til de finner ut at alt det gode kjøttet er i ansiktet ditt, og derfor prøver å spise det. 3. Jeg har ingenting imot hunder. 4. Det er en kjennsgjerning at vi i det dagligdagse Norske Språg bruker uttrykket "...lukter bikkje"; et ordtak som blir brukt i negative ordlag om en person eller objekt som har en stram lukt. 5. ...kommer ikke på noe mer, men om jeg hadde gjort det så hadde det ikke vært så positivt som det fåregående.)

Såh, vi kan vel stadfeste at hunder, i all særdeleshet våte hunder, ikke lukter godt. Det har en eim som minner meg svakt om moskuspels som er innsauset i urin, før det er soltørket ved en luftfuktighet på 68% Rf. Jeg kan selvfølgelig argumentere for at hunder ikke lukter vondt når de er tørre, noe de ikke gjør, med unntak om du gnir (klapper, red. anm.) de på pelsen. Da eksploderer peststoffene som sitter rett under det øverste fettlaget i huden, og infiserer raskt og effektivt det nærmeste luftrommet med en eim av pensjonistlik. 

Så, hvilke konklusjoner kan man dra av dette fenomenet? Hunder, i motsetning til katter, markerer territoriet sitt heftig ved hjelp av duftferomoner som skilles ut i kjertler på kroppen. Jo mer en hund har satt sitt "duftmerke" på et område, jo mer viser han til at området ligger under hans vold. Og da kan man jo lure på; er det instinktivt hos hunder at jo mer død og fordervelse det lukter av et område, jo mer sannsynlig er det at man har med en hard kuuk å gjøre; ettersom han fortsatt klarer å stå på bena når forråtnelsesprossessen er inne i sitt åttende år? Jeg setter pengene mine på det!

Many Of Horror

Idag har jeg vært en dinosaur! Weee!

Okay, det var kanskje en litt foruroligende innledning, men har man vært dinosaur, så har man vært dinosaur! Ferdig arbeid! 

Såh, hva har man tenkt til å lire av seg idag? Jeg, for min del (siden det er min blogg, og det tross alt ikke er noen andre her til å lire av seg noe som helst) har tenkt litt på kroppens funksjoner. Jeg tenker ikke på fordøyelse, ei heller blodomløp, hudens regenereringsegenskaper eller Wernickes og Brocas område. Det jeg har hengt meg opp i er hvodan i alle dager kroppen min klarer å lire på seg sommerfugler i mage og et overhyperaktivt hode på en hyperaktiv kropp, til tross for manglende søvn og matinntak. Om man tenker litt over det, så er det ganske ku... Nei, forresten, ikke ganske kult, det er helt sinnsykt kult hvordan kroppen tilpasser seg ulike situasjoner, og hvilke kroppslige utslag dette får. 

Som eksempel kan jeg vise til den første setningen jeg skrev i dette innlegget (skjønt, som noen av dere vet, så har jeg en forhistorie med å "klikke" over til noe jeg ikke er, ref. "grimstadmannen" og "den svenske 7-åringen"). Kroppen min er så gira at jeg er simpelthen nødt for å få utløp på en eller annen måte. I går resulterte det i gressklipping etter jobb før jeg syklet noen mil. I dag resulterte det at det løp en velociraptor rundt på byggeplassen min. 

Oranges On Appletrees

Idag har jeg tenkt litt. Eller, jeg tenker jo hver dag, det er ikke det, men idag så poppet det inn en tenketing som jeg begynte å fundere litt på. 

Det hele startet på jobben mens jeg stod og kappet min, I don't know, 250 enhet med panel for dagen. Da jeg skulle kaste avkappet i containeren bommet jeg grovt, og endte med å skjelle ut og true biten jeg hadde kastet på det groveste for at den ikke hadde landet der den skulle ha landet(iflg. moi).  Da poppet det plutselig inn i mitt lille hode (det skjer fra tid til annen) en pensumbit fra gode, gamle examen philosoficum om Immanuel Kant, og det slo meg brått, at alt vi baserer oss på, er ikke annet enn antagelser. Jeg kaster en stein opp i lufta, den detter ned til bakken igjen. Det skjer hver gang, selv de gangene jeg truer stenen med offentlig ydmykelse og avstraffelse. Men selv om den detter ned igjen, betyr det ikke nødvendigvis at den gjør det hver gang, gjør det vel?

Ja, jeg vet at all data tilsier at den skal gjøre det, men det er basert på statistikk, hva om det er et avvik der man ennå ikke har sett?

Vel, nok om steinen; jeg begynte å tenke videre på det vi ser på som sikker viten; matematikk og fysikk. Hva om det er avvik i disse vitenskapene? Ikke helt med? Okay, here goes: Matematikk og fysikk er basert på et regelsystem som tilsier hvordan man kan bruke disse vitenskapene for å få et korrekt resultat. Uavhengig av om det er snakk om statistikk, addering, derivasjon, integral, atommasse eller elektroners uavhengige påvirkning av hverandre, har man et regelsett å forholde seg til. Men er ikke regelsettet basert på en antagelse om at det er korrekt?  Ja, man kan bruke regelsettet og regne ut noe som blir likt fasiten og på den måten vise til at regelen umulig kan være feilaktig, siden man fikk det gitte resultatet. Men dersom regelsettet er tuftet på noe som i utgangspunktet er feilaktig, vil dette bare være en etablert og akseptert sannhet, ikke en absolutt. Tenk på den du! 

Forresten, dersom noen finner ut at jeg har rett, og de andre feil, og derfor klarer å forklare hvorfor solens corona er flere millioner celsius varmere enn soloverflaten, så skal du få en finfin premie hvis du sier det til meg først!

(And by the way, it's mah biftday!)