Hei og hopp! Som alle andre (jeg regner ihvertfall med at det er alle andre), har jeg hatt det hektisk nå i desember måned. Man skal tenke ut gave til alle man skal handle gaver til, etter at man har funnet ut hvem man skal kjøpe gave til i år, man skal handle gavene man har funnet ut at man skal handle, og sist, men ikke minst, så skal man bake pepperkakehus (mulig det kun er jeg og min familie som har denne tradisjonen, men jeg blir som en heroinist uten dagens fix dersom dette glipper et år, and mind you, da får man ikke rettet opp i det på et år).
Uansett, det jeg har gått og tenkt på i det siste er verdi. Og med verdi mener jeg noe som er verdt noe, og det er dette jeg har tenkt en del på; Hva er det som faktisk er verdt noe?
Når det gjelder det verdibegrepet vi mennesker har, er verdi synonymt med etterspørsel og tilgjengelighet; har man 1 milliard riskorn, og ett menneske som vil ha ris, er prisen der etter, ettersom tilgjengeligheten er mye større enn etterspørselen (heng med folkens, det skal ikke bli en økonomiforelesning, vil bare forklare tankegangen min selv om den er temmelig selvsagt!). Situsjonen blir snudd på hodet dersom det er en milliard mennesker som vil ha ris, og det er ett riskorn.
Såh, nu skal vi til bunns i hvorfor jeg begynte å tenke; har noe verdi selv om mange vil ha det, og det koster jævelig masse penger? De av dere som kjenner meg, vet at jeg er en Pink Floyd-fantast. Og nå den siste tiden har jeg begynt å jakte på Floyd-sjeldenheter i form av vinyl, altså LP-plater og singler. Og jeg har brukt en ordentlig stygg sum på noen av disse skivene, noe som jeg har gjort fordi noen av de platene jeg har, ihvertfall en av de, er så sjeldne at kryptonitt blir å regne som sand du kan plukke opp på stranda i forhold, og jeg har gledelig gitt de surt erhvervede pengene mine i bytte for platene fordi de betyr noe for meg, og har også derfor en gitt verdi for meg. Men de har jo ingen reell verdi. De utgjør ingen forskjell. Ingenting hadde skjedd dersom jeg hadde bestemt meg for å ødelegge alle platene mine(kanskje med unntak av noen tårer og hyttende never fra andre Floyd-samlere som ville hatt de istedenfor).
"Det beste i livet er gratis" er det et ordtak som heter. Ja, jeg tror faktisk at det er det, men vi glemmer det kanskje litt for fort og for ofte. Jeg mener ihvertfall at det er hva man gjør som har verdi, ikke noe som er fastsatt i verdi av kroner, pund eller dollar. Kan du sette en verdi på å ta en ordentlig fjelltur sammen med en gjeng gode kompiser? Eller svømme i en elv en varm sommernatt når vannet ligger blikkstille og det ikke er en lyd å høre? Sitte oppe en natt med en kompis som har det kjipt og bare være stille? Neppe. Men spør du meg om hva det er som har en reell verdi, er det dette her som er svaret du får. Men du får ikke platene mine fordét!
