lørdag, november 27, 2010

Still Counting

Enkelte ting irriterer meg mer enn andre. Jeg irriterer meg for eksempel svært lite over lang kø ved kassa i butikker, merkelig nok, men irriterer meg desto mer over folk som er irritert på den lange køen og som gir sitt uttrykk for det. 

Men det er ikke køer ved kasser, folk som irriterer seg over køer ved kasser, mugg på leverpostei eller dårlige åpne/lukke-patenter på chilinøttposer som jeg skal greie ut om i dette innlegget. For det som irriterer meg fantastisk mye, jeg kan nesten si mest av alt, er ting som er halvhjertet utført. Altså; ting som kunne vært utført på en svært tilfredsstillende måte dersom det hadde blitt lagt ned en innsats.

Jeg er en perfeksjonist, det er ingen hemmelighet, og det er ingen løgn. Ting skal gjøres på en ordentlig måte, og det skal aller helst gjøres og/eller utføres på en best mulig måte. Derfor blir jeg helvetes furt når jeg har gledet meg til noe, og det overhodet ikke holder mål. Jeg har to opplevelser på det feltet som stikker seg ut på en slik måte at jeg vil klage min nød gjennom dette medie bloggen min utelukkende er til for. 

#1: Konsert med The September When i Spektrum. Hadde alle muligheter for å være en knallkonsert, men en inkompotent og høyst sannsynlig lightergassmisbrukende heroinist av en lydmann, samt et helt vannvittig dårlig låtsett klarte å gjøre konserten til tidenes lavmål hva gjelder konserter for meg. 

#2: Dette er det jeg om dagen irriterer meg mest over, og det er også særdeles nerdete. Call of Duty: Black Ops. At det går an. Seriøst. Her sprenges inkompetensskalaen for min del hva gjelder dårlig utførelse og giddeløshet. Etter MW2 bestemte Activision seg for å bytte ut IW med Trechyard; det var en schmell. En scvheeer schmell! Man er tilbake på CoD 3 grafikk, en multiplayerdel som suger armhulesvette, særdeles fordi hitmarkingen overhodet ikke fungerer, samt et matchoppsett som er svakere enn noe annet jeg har sett på lenge. Ikke har de en patch på gang for å nerfe dritten heller. Det eneste som er positivt med dette, er at jeg har fått en gjennstand jeg kan referere til når det gjelder alt jeg hater ved inkompetent utførelse av arbeid.

Såh, da fikk man en utblåsning av det. Det skal uansett ikke spilles mer av meg, å ta fem bensodazepam for så å løpe halvmaraton kommer før på lista over things to do. 

Ingen kommentarer: