Ai, ai, ai....

Åh, hallo! Etter en hektisk førjulstid, og en jul med en orgie av mat, godteri og godt over 7 sorter kake, nyttårsaften med raketter, gratinerte poteter og et stykk rå kalkun, kom jeg plutselig på: "Faen, Andreas! Bloggen!! Du har glemt hele driten!" Deretter et ørlite panikkanfall for å miste noen av mine faste lesere, før jeg kom på at det er tilnærmet lik null mennesker som faktisk leser det jeg skriver. For hvem kan vel ha interesse av å lese om tanker som befinner seg i hodet mitt? Ikke vet jeg, men det kan umulig være mange.

Men tanker har jeg! Ikke noen tvil om det! Faktisk har jeg med god hjelp fra Lotte, en god venninne av meg, fått ødelagt mang en nattesøvn takket være hennes tanker som hun har fått innprentet i hodet mitt. Som f. eks. hatter, prosentutregning og ikke minst parallelle universer. (Jada, vet at de to første ikke er lett forståelige, men jeg skal forklare etter beste emne.)

Hattene er ganske lett å forklare, og den har egentlig en helt grei løsning. Vi snakket om at det måtte være vanskelig å finne igjen din egen hatt dersom du stod i en folkemengde og kastet den opp i luften samtidig sammen med alle rundt deg. (Se for deg avslutningsdagen på et amerikansk college.) Løsningen er jo grei: Merk hatten din med navn.

Så over til prosent: Hele greia startet vel med snakk om prevansjon og p-piller. De har vel en sikkerhet på 99,8%, eller noe i den duren. Ihvertfall, det betyr at du i løpet av 1000 seksuelle samkvem (Jada, kunne ha kalt det knull eller ligg også, men synes seksuelt samkvem er litt kult), har 2 potensielle usikrede samleier. Som i seg selv er ganske lite. Problemet er jo at man faen ikke vet når de to kommer! Er det etter 2, 736 eller 837 ganger? Hvorfor kan ikke legemiddelindustrien lage en p-pille der man får garantert: 100% usikkert hver femhundrede gang? Så kan man ganske enkelt bare hoppe over den gangen! Men neida, man må isteden gjette seg frem til når det er. Og spør meg ikke hvorfor vi begynte å diskutere temaet, for det er jeg ikke sikker på.

Så over til parallelle universer. Noe som gnager ordentlig på hjernebarken min. Tenk deg at det ikke finnes noen tilfeldigheter, og at alt kan regnes ut matematisk. Da betyr det at under Big Bang så vil all materien ha spredd seg like fort i alle retninger, og at på nøyaktig motsatt side av universet vil det være en jord nøyaktig lik vår. Dette er i og for seg greit nok, det som virkelig irriterer meg er 2 ting: 1. Dersom denne teorien stemmer, finnes ingen fri vilje. Alt er forhåndsbestemt, og kan ikke forandres på. 2. Uansett om vi hadde hatt teknologien til å møte oss selv, ville vi aldri kunne hatt en samtale med oss selv, fordi vi ville sagt det samme og stilt de samme spørsmålene.

Allikevel vil jeg ønske de få menneskene som finner veien til min lille, uverdige blogg et riktig godt nytt år, enten det er på denne jorden, eller på motsatt side av universet.