Hrmph...

Jaja, vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen min. Nå er det strengt talt for lenge siden det skjedde, og det blir stadig vanskeligere å finne ting jeg kan skylde på for at det ikke blir gjort (research er brukt, og jeg tviler på at skrivekrampe eller hjerneteppe blir tatt for god fisk).

Uansett, unnskyldninger får ingenting gjort, og når jeg vet at enkelte vet at jeg har for mye fritid om dagen, og følgende personer begynner å klage over at jeg ikke oppdaterer bloggen min like hyppig som visse andre prakteksempler (Ja, kristin, den her er myntet på deg), så må tiltak iverksettes!

Må først og fremst bare fortelle at jeg har det oppriktig kjipt etter at jeg sluttet på skolen, og at jeg ikke ante at det gikk an å ha det fysisk vondt av savn. Men, ting blir vel bedre etterhvert, og man har da ting å se frem til. Gleder meg masse til Skottland-tur i juni sammen med gamle kjente, og vi må jo prøve å få presset inn et besøk til Skjærgårds-festivalen også.

Ellers kan det vel nevnes at det ikke har vært sunt for leveren min at vi den 13. mai sluttet på en skole som hadde alkoholforbud, og dermed dyttet meg brutalt ut i et par fyllekuler som selv hardbarkede alkoholikere ville vært stolt av. Sjelden har uttrykket "Jeg skal aldri drikke igjen!" blitt så fort glemt og igjen hentet frem, og på dag nr. 2 sverger jeg på at leveren min gjorde et ærlig forsøk på å stikke av, før den høflig, men bestemt, ble lagt på sprit.

Seså, et stk. oppdatert blogg! Verre var det ikke! Allikevel klarte jeg elegant å gå rundt det bloggen min egentlig handler om; nemlig de syke tingene som presser seg frem i min noget mentalt ustabile hjerne. Menmen, det får vi ta en annen gang, nå skal jeg sette meg i sofaen, finne frem en kopp kaffe og en god bok, og forsvinne mentalt i noen timer. Tror jeg.