Satisfaction

Da var et nytt semester igang, med nye muligheter, og der man kan regne med at impulser og spennende lærdom kommer som perler på en snor. Allikevel klarer jeg ikke å ta helt av, da jeg ser at to av mine nye fag har blitt lagt til 08.15 på torsdag og fredag; altså to påfølgende dager.

Jeg synes at universitetet kunne tatt såpass hensyn til oss studenter som har vridd om døgnrytmen etter en måned med juleferie, og derfor lagt fagene tidligst til kl. 10.15, helst etter middag. Menmen, lett skal det ikke være, og det er altså med stor irritasjon at jeg står opp før fuglene har tenkt til å synge hver torsdag og fredag.

Ellers kan jeg vel nevne at jula var en bra affære, med god mat og godt drikke, samt at jeg fikk være masse sammen med familie, kjæreste og venner.

Så er det sikkert noen av dere som lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har oppdatert på over 2 måneder. Til det kunne jeg ha svart at jeg ikke har tid og at jeg har hatt masse annet å styre med. Det har jeg ikke, problemet har nok vært at jeg ikke har hatt noe å skrive om, og har vært litt tørr når det gjelder insppirasjon.

Jeg kan imidlertid fortelle om en hendelse i jula.

For de av dere som kjenner meg litt mer enn at dere vil klassifisere meg som han derre snålingen som er psycho i huet, vet dere t jeg har en tendens til å bli litt fort sint. Den ene dagen i jula (husker ikke hvilken det var) våknet jeg og var irritert. (Det i seg selv er en dårlig start på en som har temperament rett fra de finske skoger)
Man kan vel si at det ikke ble stort bedre da jeg fant ut at fatter'n hadde kokvasket JBS Workshop boxer'ne mine til 300 kroner stykket, og at de nå passer på spedbarn mellom 6-12 måneder.
Kanten på begeret var nådd og vel så det da jeg skulle åpne oppvaskmaskinen og jeg dælja den drittluka som er på den rett over kneskålen min så den stod ut i hockey. Da ga Andreas ajettene som skulle inn til min kjære søster, før jeg gikk ut på trappen og knakk en intetanende spasertstokk over det høyre låret.

Joda, jeg kunne tatt det med knakende ro, sagt "auda" og latt det gå meg rolig forbi. Men jeg lover dere: der og da var det ingen bedre løsning på problemet og jeg hadde det skikkelig godt med meg selv etterpå!

Store, sinte barn - desto større gleder