Nice to meet you, anyway

Argh! Noen ting irriterer meg litt. Andre ting irriterer meg mye. Enkelt ting irriterer meg noe helt fantastisk. Og det er en ting jeg har gått og irritert meg helt fantastisk over i det siste (ellers går jeg og irriterer meg over ting stort sett hele tiden), og jeg vet det er en klisjè: Lissom.

Åh, jeg hater det ordet så intenst at det er til å bli dårlig av! Eller, ordet i seg selv er ikke så ille, men folk som bruker lissom fire ganger i EN setning (Lissom, hvilke bøker er det lissom meningen at vi skal ha da lissom? (Okay, vet det bare ble tre, men drit i det! Du fatter poenget!)) er et godt stykke opp på listen min over hvilke folk som skulle vært i en og annen arbeidsleir litt lenger ned i europa.

Det samme gjelder forsåvidt for folk som misbruker ordet asså også. Eller en kombinasjon av de to ordene i en og samme setning. Jeg tror det er på tide at noen går aktivt inn for å luke ut disse utingene i det norske språket! Jeg stemmer for at vi holder offentlige uthengelser med sjeldsordkasting og rulling i tjære og fjær, før vi kaster de på vannet for å se om de synker. Flyter de, har vi reddet de fra et snevert ordforråd, og de kan begynne å bygge seg opp igjen som fullverdige brukere av det norske språk.
Synker de, har vi driti oss ut.