fredag, juli 28, 2006

Somewhere in time

Håhå! Da var vi tilbake på nett! Til dere som lurte på bloggoppdateringer kan jeg nevne at telefonlinjen inn til huset gikk salig føyken da underskrevne ikke nappet ut stikkontakten til de trådløse telefonene da tordenværet kom (Trådløst burde da si deg selv! Man skal da ikke måtte nappe ut noen kontakter da!), men isteden satt seg ut på terrassen i hengen for å se på været. Og når man da er avhengig av et 56k modem blir oppdateringer litt vanskelig.

Det eneste som irriterer meg litt, er at jeg hadde tenkt til å skrive dette innlegget dagen før det smalt, men utsatte det med vilje for å kunne understreke nettopp det jeg vil frem til. Det å måtte utsette det i seks dager blir på en måte litt overkill, for tross alt, så god tid har jeg ikke.

Jeg har nemlig fundert en del på begrepet tid den siste tiden. Det virker hele tiden som om tiden går fra meg, og at jeg har dårlig tid hele tiden. Det er så mye som skulle vært gjort! Og det virker som det ikke bare gjelder meg. Uansett hvor jeg ser er det folk som skulle ha gjort noe de ikke har tid til, og det får meg til å lure på om vi egentlig har tid til å holde på med det vi gjør (Mener jeg leste et sted at dette kalles stress).

Tid er et menneskeskapt begrep, noe vi kan måle i sekunder og timer, og som også gjør det noe enklere å avtale forskjellige ting(Møter du meg når sola er 9 grader over midt på?). Prisen som imidlertidig ble betalt, var oppgivelsen av ren eksistens. Isteden for å være, ble vi nå slynget inn i en målbar eksistens som blir målt i dager og år. Derfor irriterer det meg stort å se folk som er på ferie, stresse etter måleapparatet de har på håndleddet, isteden for å gjøre det de vil når de vil det. Legg bort klokken, den stikker ikke av! Og her kommer vi til poenget mitt; Når alt kommer til alt, har vi vel ikke noe annet enn god tid? Da tiden ble oppfunnet, ble den i samme sekund (Hahah, tidenes (Igjen!) ordspill!) det eneste fenomenet som ikke har en ende.

Så, min oppfordring blir til dere alle å legge fra dere klokken og mobilen, ta med dere en god bok og en flaske iste (eventuelt saft eller vann), sett deg i en park eller i hagen, og kjenn hvor god tid du egentlig har. Helt til du finner ut at du egentlig skulle vært på jobb for 22 minutter siden. Men, ta det med ro, det er stress nok til alle!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Bra tenkt, men er du helt sikker på at tiden ikke har en ende? Ettersom den bare eksisterer i tilknytning til bevegelse/endring burde jo også tiden opphøre i samme øyeblikk som vårt kjære univers tar kvelden. Hvis ikke et eneste elektron beveger seg så går jo ikke tiden, eller hva?

Hi hi, du gjetter ikke hvem jeg er=)

Andreas sa...

Hmm, du har vel muligens rett i det, men for at dette skal stemme må universet ha en ende, ikke sant? Da kan vi begynne å diskutere forskjellige teorier om universet;The big rip, the big bang, utvidelsesteorien osv. osv.

Og jo, har vel en anelse om hvem du er ;)

Anonym sa...

I dag plukka eg blåbær i skogen utan å ha med meg klokke fordi eg fekk lyst til å prøve det etter å ha lese innlegget ditt. Det gjekk ganske bra, men eg blei litt stressa av å ikkje vite kva klokka var. Eg er heilt avhengig av klokka mi.

Kristin Storrusten sa...

Jeg har ikke hatt klokke siden tiende klasse. Gjør det meg til en bedre person?

Anonym sa...

Men hvem er JEG?

Andreas sa...

Lotte, of course! Hvem andre? :)