A whiter shade of pale

Hoy! Long time, no see!

Det er ikke hver dag jeg står opp med et smil rundt ørene (Ørene?! Det ble fryktelig feil, men temmelig morsomt!), det skal sies! Jeg er vel ganske enkelt sagt morragretten av meg, og er i særegen art et B-menneske av rang. Skjønt, det er unntaket som bekrefter regelen, og idag våknet jeg med et smil rundt munnen. Delvis på grunn av at jeg hadde en knallbra dag i går, og delvis fordi jeg satser på en knallbra dag i dag, og så med bloggoppdatering da gitt!

Beklager dårlig oppdateringsfrekvens etter en liten periode der jeg klarte å kjøre et nogenlunde greit løp, men som med alle de andre dårlige vanene mine greide jeg heldigvis å luke ut dette! Man skal da ikke bli tatt som en ordentlig blogger, skal man vel? Men fra spøk til alvor; Det har vært travelt i det siste. Mye å gjøre på universitetet, Ex. Phil oppgaver må skrives og pensumlister skal forbannes opp og ned. I tillegg er det forventet at man skal klare å ha et nogenlunde greit sosialt liv på siden.

Til nå har det gått overraskende greit; jeg har fått lest mesteparten av pensum, jeg blir ferdig med Ex. Phil-oppgave 1 idag, jeg har fått meg mange venner, en kjæreste og en menighet. I det store og hele har jeg sabla mye å smile for, så hvorfor ikke... Idag skeier jeg fullstendig ut, people!

Jeg skulle ønske jeg kunne blitt ferdig med å tenke på tid, men etter at jeg skrev om tidsklemma i sommer en gang, har jeg gått rundt og kjernet på dette, noe som er temmelig irriterende(man har da andre ting å bruke den lille hjernekapasiteten sin på, har man ikke?) . Men hva hvis det er sånn at man har et relativt syn på tid, og at alle oppfatter tid på en forskjellig måte, selv om det er fastsatt en målestokk på det. Et sekund er et sekund, og kan aldri bli noe annet enn det, men hva om oppfatningen vår om et sekund er forskjellig?

Blir da et døgn det samme for alle? Et år? Og hvordan kan tidsoppfatningen vår forandres gjennom alder? Vi har et annet syn på tid når vi er tre i forhold til når vi er seksti, er det utelukkende fordi vi har en annen evne til å reflektere over ting? Og hva med et evighetsperspektiv? Dersom man har en religion, som kristendommen, der man tar utgangspunkt i et evig liv etter døden, kan tidsoppfatningen være den samme da? Er det fortsatt en ramme rundt begrepet tid, eller blir det en annen målestokk der man ikke lengre tar utgangspunkt i sekunder og år? Eller er dette også relativt?

Men hey! Tid har vi nok av! Kanskje noen har litt for mye tid (sånn mange kanskje tenker om meg akkurat nå), men uansett blir det relativt syn på det! Haha! Men dere, ha en fortsatt god dag!