Trouble

Idag er den godeste Andreas konspirasjonteoretiker, etter forrige natt da Jon Blund tok feil av posene og da meg kokain istedenfor søvnstøv(det jævla svinet!), noe som gjorde at jeg ble liggende våken til et stykke ut på morgenkvisten. Dette ga hodet mitt plenty av tid til å la tankene svirre å gå, og det stoppet opp på noe som jeg idag vil ta tak i; barnesangen Bæ, bæ, lille lam.

Jeg fant nemlig ut at det er et skjult budskap i teksten, noe som forstyrret meg veldig når jeg hadde fått oversatt hele sangen. For de av dere triste sjeler der ute som ikke kan den uoversatte teksten er den som følger:

Bæ bæ lille lam,
har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn,
jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far,
og søndagsklær til mor,
og to par strømper
til bittelille bror.

Åh!, tenker du kanskje nå. Åh, koselige sangen! Nei, for tenk, den er ikke mye koselig når man har funnet det skjulte budskapet som ligger mellom linjene, bare se:

Hei, hei, dealermann,
har du noe tjall?
Ja, ja, kjære deg, jeg har kroppen full
(Og her snakker vi ikke bursdagsballonger)
Nepalsvart til far,
og Nepalsvart til mor
Og to små hyppere
 til lille junkie-bror

Her snakker vi en forgiftning av unge barns sinn, helt fra barnehagestadiet, til en forherliggjørelse av narkotika, skjult i en av de tilsynelatende yndigste barneviser vi har. Fy for skam! Eventuelt kan det være mangelen på søvn som har gitt meg en forvrengning av hva man synger om, men jeg mener ganske så sikkert å ha truffet spikeren på hodet her. Så mange av barndommens gode minner, knust av én søvnløs natt, og for hva? En mørk og sannferdig innikt i forgiftningen av unge sinn. Aldri har det vel vært sannere med uttrykket Ignorence is bliss! Så en oppfordring til alle dere der ute; hjelp Andreas med å være lykkelig uvitende: send somadril, sobril, paralgin eller andre beroligende og søvndyssende stoffer, slik at Ole Lukkøye kommer med den riktige posen litt fortere! På forhånd takk!

Map Of The Problematique

Idag tenkte jeg på en ting. Ikke at jeg ikke pleier å tenke på ting, men idag tenkte jeg på en ting som irriterer meg voldsomt. Og som kjent for noen av dere, har jeg vanskelig for å legge bort ting som irriterer meg. Og denne tingen er ting som ikke fungerer slik de skal. Eller maskiner som lyver. Sånn sett er det kanskje to ting jeg tenkte på idag som irriterer meg, men det er to sider av samme sak. Hvis du ikke henger med på denne tankegangen skal jeg forsøke å forklare det.

#1: ting som ikke fungerer slik de skal.

     Fryktelig irriterende greie. For eksempel i går, da jeg kjøpte meg en ny router. Som vanlig ville jeg ikke ha den billige som ser ut som en litt sliten gateprostituert, men mye heller den dyre som i det minste ser ut som en litt dyrere luksusprostituert (ser nå at denne sammenligningen kanskje er litt drøy, men det er sånn jeg vil ha det). Iiihvertfall, jeg kom hjem, installerte den, koblet i ledningene og Voila!, den fungerte ikke. Den syvende gangen jeg kjørte installasjonen, klikket det litt for meg, og jeg endte med å måtte kjøpe meg en ny pc-mus(for de av dere som husker det, knuste jeg jo den forrige jeg hadde i pissinne på folkehøgskolen) og router idag. 

#2: maskiner som lyver.

     Også en fryktelig irriterende greie. Her tenker jeg først og fremst på dusjen min, som mang en morgen inviterer til en hyggelig start på dagen, bare for å sørge for at jeg kommer ut av badet som en reinkarnasjon av Adolf Hitler. For de av dere som har dusj(som jeg håper er alle av dere som leser dette) kjenner dere jo til den kjekke lille vrideren på høyre side av dusjen som styrer varmtvannet. Den skal være trinnløs, men på dusjen min har den to trinn; enten det absolutte nullpunkt, eller hydrogenplasma. Og avstanden mellom disse to trinnene er på omtrent en tiendel av en millimeter, så å klare å få til en mellomting vil være like sannsynlig som at Lyn vinner Eliteserien neste sesong. En annen maskin som er flink til å lyve, er toastjernet mitt. Så når jeg til tross for dusjen min har en god dag når jeg kommer ut av badet, kan du ta deg en god en på at toastjernet får balanse i regnskapet. Jernet har en indikator som viser når det er varmt nok til at man får laget toast, og jeg vet hvor lang tid brødet må ligge inne for at det skal skape velbehag for min gane. Men, i tillegg er toastjernet mitt utstyrt med en sensor som merker hvordvidt jeg ser på det eller ikke, og som gladelig overstyrer varmeelementene til å gi ut 10kW med en gang jeg fjerner blikket mitt fra maskinfaenskapet. Så når jeg åpner det for å se hvordan det står til  med brødet mitt, er teflonen i jernet smeltet gjennom brødet og inn i osten. Irriterende greier, det der.

Så, dette er vel hovedinnholdet i de to siste dagene mine. Jeg har maskiner som lyver og som ikke fungerer, og jeg irriterer meg grenseløst over begge deler. Jeg har en ødelagt mus, en knust router, en skoldet rygg og teflonplumber i tennene. Men jeg har en gummistrikk som er veldig fin da!