Wish You Were Here

Parallelle universer er noe som har gnaget meg heftig på hjernebarken mang en natt tidligere, og jeg trodde at jeg hadde gjort meg ferdig med analysen av dette (Akk, så ung, så naiv), da Ane, en god venninne av meg, pustet nytt liv i problematikken. Hva hvis det faktisk finnes mange parallelle universer i flere plan, slik at vi ikke får en matematisk likhet uten tilfeldigheter som dreier rundt et sentrum (slik Lotte og jeg diskuterte), men mer som et høydehus med flere etasjer.

Det er da det begynner å bli spennende, for slik jeg ser det, finnes det da ikke noe annet enn nettopp tilfeldigheter. Det betyr igjen at man har et tilnærmet uendelig tall på antall muligheter og utfall på enhver situasjon. Og dette er kun på et plan. Dersom man tar med de andre universene som går parallellt, vil man da i løpet av et liv få alle mulige utfall av alle mulige situasjoner. (Og det tallet gidder jeg ikke å begynne å regne på, ettersom matte gjør alt for å kunne ydmyke meg. Men jeg vedder at tallet blir veldig stort og har noe med 42 å gjøre!)

Oioi! Dette er ting jeg kan engasjere meg ihjel over! Jeg satt faktisk ved tastaturet og ristet litt nå (Dere som kjenenr meg vet hva slags risting jeg mener). Tror det snek seg inn et lite hjerteinfarkt (Eller slag; hva er mest positivt?)

Det kan forsåvidt nevnes at jeg lever med både lykkerus og dyp depresjon om dagen. På den ene siden har vi bortgangen til Pink Floyd-legenden Syd Barrett, noe som gikk ganske hardt inn på meg. På den andre siden har Pink Floyd's P.U.L.S.E. blitt sluppet på DVD; En utgivelse jeg har ventet på i seks (6) år! Når jeg tenker meg om kan jo disse to kombineres med at jeg setter på P.U.L.S.E. DVD nr. 1, spor 1, Shine On You Crazy Diamond, mens jeg feller en tåre eller to.

Well you wore out your welcome with random precision, rode on the steel breeze

Come on you raver, you seer of visions

Come on you painter, you piper, you prisoner

And Shine

Roger Keith "Syd" Barrett

January 6, 1946

July 7, 2006