Skyldig til det motsatte er bevist

Noen dager er bare feil. Det som er så merkelig med disse dagene er at du merker det så fort du har fått åpnet øynene og plantet ei tå på det teppebelagte gulvet på soverommet ditt. Og det å rette opp en slik dag er plent umulig. Jeg hadde en slik dag på jobben for noen dager siden, og sjeldent har jeg hatt innom like mange bedritne kunder på en dag (Det virket ihvertfall sånn), og disse idiotene gjør ihvertfall ikke dagen din noe bedre.

Men så kom det inn en liten gutt, ca. 10 år, sammen med moren sin, og de bestilte en softis. Vanlig rutine er da først å spørre om de vil ha den i kjeks eller beger, og dette ble kjapt besvart med kjeks. Så spurte Vibeke, den ene jobbkollegaen min, om de ville ha strø på. Vi har fire forskjellige typer, jordbær, nøttekrokan, sjokolade og tutti-frutti. Moren ser ned på gutten og spør "Simen, hvilken vil du ha?" Gutten stod som fjetret i sin egen verden, og ga det mest fantastiske svaret på noe spørsmål jeg hørte den dagen: "Jeg tar alle sammen jeg!"

Og jeg kan jo forsåvidt nevne at jeg i et kjedelig øyeblikk fant en måte å bryte meg inn på jobben uten å bli tatt, og jeg syntes dette var så genialt at jeg bestemte meg for å fortelle det til sjefen min, noe som var en ikke fullt så genial idè (Sjefen min er ei lett nevrotisk og anterert dame i sine beste år, med blodtrykk som burde vært mye lavere enn hva det er). Det hele endte med mye skrik for lite spilt melk, og når alt kommer til stykket blir ikke bjørnen skutt før skinnet er semsket; kort fortalt ble hun rasende på meg. Og jeg lover dere, dette er ikke tilfeldig. Det er alltid jeg som får skylden, uansett hva det er og gjelder. Den dagen 3. verdenskrig bryter ut, og man skal finne syndebukken som startet hele smørja, da kan dere ta dere en bolle på at Andreas står først i køen!