tirsdag, mai 02, 2006

Dazed And Confused

Hei und hopp!

I det siste har jeg tenkt veldig mye. På veldig mange forskjellige ting. Ikke at jeg ikke gjør det til vanlig også, men i det siste har det ikke bare vært gjennomsnittsvekten av måker, og det faktum at humler ikke kan fly, som har surret mest rundt i mitt lille, skjøre hode.

Lørdag 22. april valgte en av de "gamle" kameratene mine å ta livet av seg. Vi gikk på samme skole i ni år, sparket fotball sammen, og han var en av de beste vennene jeg hadde frem til videregående, og da mistet vi mer eller mindre kontakten, bortsett fra at vi møtte på hverandre nå og da. Men det kom allikevel som et ganske kraftig slag i mellomgulvet når jeg fikk vite at han var borte. Engang pal, alltid pal

Så begynte jeg å tenke litt. Hvorfor i all verden ville han gjøre noe sånt? Jeg kan ikke forestille meg den desperasjonen og nedbruttheten man må føle for å ta et slikt valg. Og er det valget egentlig vårt til å ta? Ikke misforstå meg, jeg vil på ingen måte dømme han. Vi har alle fått tildelt en fri vilje og muligheten til å ta våre egne valg. Han tok sitt valg, og det var endelig.
Kondolerer til hele familien.

Noe annet jeg også har tenkt mye på, er mine egne valg. Eller heller frykten for å velge. At man gjør noe feil eller dumt. Livet er fullt av valg, og det er ikke alltid jeg klarer å skille de gode fra de dårlige. Dersom noen har en pent brukt brukermanual, er jeg derfor veldig interressert! Pris kan diskuteres over telefon.

2 kommentarer:

Kristin Storrusten sa...

Himmel og hav. Du satser sannelig på at ingen dumper innom her - dette var langt mer personlig enn det meste skvalder man daglig leser. (Hvorfor dumper ingen her? Du må jo si fra at du tar opp bloggerkarrieren igjen!)

Uansett. Det har vært mye følelser i omløp den siste tiden - selv føler jeg litt ymse for tiden, og vi kjenner jo flere som gjør det. For å sitere VGs horoskop for noen dager siden "Det kan være vanskelig å få syne på skogen for alle trærne." Livet har en større mening (velger kvinn å tro), og "se alltid lyst på livet, sa mor og far til meg." Jeg fortsetter å løse kryssord med kulepenn. Jeg vet at du ikke feiger ut, du er tøff, men i livet må man satse på vanskelige valg.

Lengste kommentaren jeg har skrevet. Vi snakkes.

Kristin Storrusten sa...

Det irriterer meg at det står "1 komentarer". Nå er det i alle fall rimelig riktig grammatisk sett.